Å bade i plast

Vi har i løpet av byggeprosessen prøvd å klare oss uten PVC, polymerer, skum, syntetiske lim- og maling-stoffer. Det har ikke vært bare enkelt.
Særlig på badet.
Når det kommer til innredning på bad, blir det enda vanskeligere.
Hvis du ikke skjønner hva som er galt med plast, kan du spandere et par minutter og se HER og HER

Skumle realiteter
Når vi ser i faghandlernes utstillingslokaler og allverdens lekre interiørblader, ser vi det ene drømmebadet større og lekrere enn det andre. Det er liksom ikke måte på hvor digre og luksuriøse bad man liksom må ha. Moderne bad ser lekre ut. Uten tvil. Og det er klart, er de skikkelig utført, kan de se bra ut ganske lenge. Men dessverre er realitetene ofte noe annet.
Fagrådet for våtrom har en del nyttig informasjon om det. Skummelt at så alvorlige feil er så vanlige i et så kostbart rom.
Mycoteam har nyttig informasjon om vannskader, HER

Tre og mur
Vi har bodd i et fuktskadd hus før, så vi er livredde for fuktskader. Og så ville vi gjerne ha et bad som ikke er modent for utskifting etter 10 år. Lang levetid er også et miljøaspekt. Materialvalgene i gulv, vegger og himling er gjort ut fra disse to aspektene. Det har vi skrevet om før.
Og nå har vi altså erfart at vi selv uten å ha ei vifte som durer og går, verken får dogg på brillene, speilet eller på vinduet, ikke engang etter en luksuriøst god og lang, varm dusj i soloppvarmet vann. Herlig!

Innredning uten plaststoffer
Men servant og badekar som ikke er av plast, var ikke bare enkelt å finne. Materialnavnene er det ikke noe å si på. "Støpemarmor" for eksempel høres jo tilforlatelig ut. Men er det egentlig det? Polyester og knust marmor. Andre ting er av "kunstmarmor" eller "sanitæracryl". Altså plaststoffer det også. Og hvor holdbart er det, egentlig? Og hva skjer med sånne stoffer når utstyret skal skiftes ut? Og hva skjer med dem dersom det skulle bli brann?
Vi gikk for det gamle, gode porselenet. Det er laget av brent leire og er solid og bra, har lang levetid og kan til og med repareres. Og det avgir ingenting, verken i bruk eller ved brann.

Lokalt snekkerverksted
Så var det servantskap. Kjekt å ha noe til å oppbevare alt slags stæsj man gjerne vil ha på badet. Butikkene har mye som ser greit ut, men her også: Plater og lim av ymse slag, overflater av plastmaling. Også så dyrt!
Løsningen ble et lokalt snekkerverksted som driver med arbeidstrening: Avigo. Vi tegnet og de laget både kommode, veggskap og lyshylle av eik. Så kunne vi selv overflatebehandle dem med rå økologisk linolje og voks. Både møblene og overflatene funker utmerket. Rimeligere enn plate-og-plastmaling-variantene ble det også. Og mye finere, synes nå vi.

Badekar - endelig!
Badet må være komfortabelt. Et badekar, med plass til både skuldre og knær under vann på en gang, selv for lange folk, har stått øverst på ønskelista i mange år.  For oss er det også et krav at det er funksjonelt, holdbart og lett å holde rent. Og ikke av plast.
Men badekar uten plast vokser ikke på trær heller. Det vil si det gjør det nok, det finnes jo både badekar og badestamper i tre. De er flotte, men dyre. Innenfor vår rekkevidde, var et kar i stål og emalje.

Naturlig lys - og led
Avigo snekkerverksted laget ei lyshylle med led-belysning over speilet.  
Badet ligger nordvendt og har bare et lite vindu i ytterveggen, der vi attpåtil har plassert vår velvoksne Aloe vera-plante for å skjerme for innsyn. Likevel har vi sørget for at det kommer litt lys inn der.
I veggen mellom badet og stua, over speilet og lyshylla med led-lampene, har vi nemlig lagt inn ei stripe med glassbyggestein som slipper inn en del av lyset som kommer inn av de store, sydvendte stuevinduene.Dermed unngår vi at det er helt mørkt på badet, selv om ikke lyset står på.

Min salig mormors gamle baderomslampe fra 1930-tallet har flyttet med oss utallige ganger i ei kasse. Den var altfor fin til å kastes, og nå fikk den endelig komme til heder og verdighet. Det er ei solid og fin lampe i porselen og glass. Laget for å holde lenge. Nå med sparepære i.


Praktisk løsning
Vaskerommet ligger "vegg i vegg" med badet. Det vil si, de er laget som ett våtrom og er skilt fra hverandre av en "skapvegg" med skyvedører, der både skittentøyet, vaskeutstyr, rent tøy og rene håndklær får plass.
Det tok litt tid før vi fikk skyvedørene på plass, men nå er de der. Så nå kan vi enkelt og greit sortere skittentøyet inn i skapet fra bad-sida og ta det ut på vaskerommet og legge rett i vaskemaskina. Etterpå kan vi legge det rene tøyet på plass i trådkurver og hyller - og lett få tak i det når vi står på badet.

Klestørk inne
Og på vaskerommet har vi fått opp "verdens" aller mest praktiske klestørke. Den henger i taket.
Men innendørs klestørk sies å gi mye fukt. Med våre diffusjonsåpne overflater, vegger av kalkpuss, himling i kalklutet tre, og med bare naturlig ventilasjon - ei lyre fra bad/vaskerom til over tak - ser det ikke ut til å være noe problem. Større ting, som sengetøy og store håndklær, henger vi ut, men alminnelig klesvask tørker inne på null komma svisj, uten at det kommer så mye som en dråpe kondens på vinduene eller på speilet.

Ledig plass i hybelen

Siden den ene av våre to hyggelige hybelboere nå skal begynne på sin bachelor-oppgave i Kristiansand og derfor ønsker å flytte, får vi nå et ledig rom for deg som vil dele leiligheten med ei grei og rolig student-jente.


Huset ligger i et rolig, sjønært og landlig område, som likevel er sentralt: Det tar ikke mange minuttene å gå til Grimstad sentrum.


Det er også grei sykkelavstand (2,8 km) til UiA og Dahlske vgs. og knapt 200 m unna er busstoppen på Biesletta.



Leiligheten er på 39 godt utnyttede kvadratmetre og er pent møblert.

Egen inngang, og uteplass. 

Det er også mulighet for parkering.

Stue m/komplett kjøkken, med kjøl, frys, oppvaskmaskin, komfyr, stekeovn, mikro og mulighet for kabel-TV....

... hyggelig bad med dusjkabinett, vaskemaskin og tørketrommel, og vannbåren gulvvarme.










To soverom, med seng, skap og skrivebord.

Rommet kan bli ledig nå straks, eller fra 1. januar.
Leies ut for resten av skoleåret 2012-13.
Mulighet for leie også neste skoleår.


Husleien er 3500 kr pr mnd pr person og inkluderer:
Trådløst internett - Strøm - Oppvarming - Varmtvann


Adresse:
Biestøa 5, 4878 Grimstad

Kontakt oss snarest hvis du er interessert!
Marit: 95731812      
Roar: 41412134

Dammer på gulvet - en liten klagesang

Dammer på gulvet?
Hvalp i huset?
Neida, vi har ikke fått oss hvalp. Det er bare vann. Men det er jo heller ikke bare...

Som vi har beskrevet før: Både veggene og gulvet på vårt våtrom tåler jo for så vidt vann. Men på vårt våtromsgulv blir det altså stående dammer av vann som ikke renner ned i slukene. Sånt kan det over tid bli mugg og elendighet av. Dessuten blir det unødvendig sølete. Det skal kort og greit ikke være sånn.

Vi er ikke de første som opplever feil med våtrom. Neppe de siste heller. Derfor deler vi denne erfaringen her på bloggen.

Meld fra i tide
Det står ikke eksplisitt i byggebeskrivelsen vår at vi ikke vil ha plaskedammer på gulvet på badet. Det burde det visst ha gjort.
Vi meldte fra med en gang vi oppdaget dammene. Nytter ikke å utsette det ubehagelige. Skal man unngå å tape retten til å klage, må man si fra innen noen uker etter at man har oppdaget en feil. Sånn er det bare. Og det er jo for så vidt rett og rimelig.
Men mureren syntes først at dammer på gulvet var helt greit og noe vi måtte regne med. Dessuten skal det jo være varme i gulvet. Det er lagt rør som skal lede varmtvann - som er blitt oppvarmet av solfangerne - ut i gulvet. Da gjorde det vel ikke noe at mureren ikke hadde klart å lage tilstrekkelig fall riktig vei. Syntes mureren.
Men vi var altså ikke helt enige i det.

Takstmann
Vi mente det er noe som heter fagmessig standard, som man kan forvente når man skal betale full pris til et antatt seriøst firma. Kjipt å måtte i gang med å klage, men plasking kan vi ha i badekaret, ikke på gulvet, rett foran doen, vasken og ved inngangsdøra til vaskerommet. Når håndverkeren ikke vil se at det er noen feil, er en takstmann neste skritt.

Fagrådet for våtrom visste om en flink takstmann i vårt område. En sånn en koster tid og penger, men er det ikke til å unngå, så må man jo bare. Han kom kjapt, med medbragt måleutstyr. Det tok ham heller ikke lange stunda å slå fast at dette var ikke bra nok. Det skal ikke bli stående dammer på badegulvet. Og slukene var heller ikke bra nok, kunne han fortelle. Det hadde vi ikke oppdaget av oss selv. Rapporten ble oversendt den ansvarlige med beskjed om at vi opprettholdt klagen.

Retting
Håndverkeren skal så ha lov til å rette feilen innen rimelig tid. Og han kom og ordnet. Kuttet og fjernet fliser. La på nye. Heldigvis hadde vi en del fliser til overs. De kom godt med nå, så slapp vi å vente på at det ble anskaffet nye.
Men helt bra ble det likevel ikke. Det blir fortsatt dammer.
De er blitt noe mindre, og en av dem har flyttet litt på seg, men borte er de ikke.
Så vi har vært nødt til å klage igjen. 

Skadebegrensning
Nå har vi også vært nødt til å innrede bad og vaskerom og ta dem bruk. Vi bor jo her, og vi har bare ett bad. Hybelbadet ser ut til å fungere greit. Heldigvis.
(Mer om badinnredning uten (eller med minst mulig) plæstic kommer seinere)
Vaskerommet vårt henger sammen med badet. De to rommene er lagt inntil hverandre, som ett rom, bare delt av en "vegg" med skyvedør-skap.
Mer om dette og andre praktiske løsninger, kommer også seinere.

Når man bader i badekar, er det fort gjort at det kommer noe vann på badegulvet. Og når vi tømmer nålefella på vaskemaskinen (der småspiker og hårspenner kan havne), blir det vann på gulvet på vaskerommet. Og da blir det dammer her hos oss.
Nå må vi passe nøye på å tørke opp og ikke la dammene bli stående. Å begrense følgeskader er vårt ansvar. Selv om du har klaget på en feil, er det viktig å huske på det.

Klagehjelp finnes
Vi fikk, som beskrevet ovenfor, gode råd på veien av Fagrådet for våtrom.
Forbrukerrådet kan også gi råd. Mer informasjon om vilkår og framgangsmåte hvis du er nødt til å klage, finner du her.
Hvis du ikke når fram på egen hånd, kan du henvende deg direkte til Forbrukerrådet med hjelp av skjemaet du finner her. Så tar de seg av saken.
Vi håper fortsatt at vi skal slippe det.
Ellers kanskje vi må anskaffe hvalp? Så blir vi i det minste vant til å være obs og styre unna dammer på gulvet... :-)

D'ække så greit...

... sa min salig bestemor bestandig. Og når det gjelder å få håndverkere til å gjøre noe, til avtalt tid og avtalt pris, har hun i mange tilfeller rett. Det er dessverre ikke bare en myte.

Vil ikke?
Vi har til dels trodd at det bare måtte være sånn, eller i det minste har vi funnet oss i det.
Derfor har vi  helt til nå, tråkket i pukk og vasset i løs Leca med fiberduk på rundt hele huset, i påvente av at det skulle bli mulig å få lagt marktegl ved inngangspartiene. Den kunne ha vært på plass i fjor, eller i alle fall tidlig i vår, hadde de som egentlig skulle gjøre det, villet.

Men så er det jo sånn, da:
Hvis det er noe du VIL, finner du en løsning.

Hvis det er noe du IKKE vil, finner du en unnskyldning.
Men nok om det.


Miljøvennlig på alle måter
Marktegl har vi valgt, både fordi produksjonsprosessen er mer miljøvennlig og levetida er betydelig lenger enn betongstein. Dessuten er de solide og vedlikeholdsfrie og blir bare penere og penere med årene.

 

Så greit atte
Men for noen er ting veldig greie. Heldigvis.
Hør bare:

Mandag denne uka ringte vi Ødegårdens Planteskole her i byen, og spurte om de kunne legge marktegl for oss.

Tirsdag kom Lars Erik Ødegården og så på jobben og vi ble enige om hva, hvor og hvordan. Priser hadde vi sjekket litt rundt på forhånd og innhentet tilbud.

 
Onsdag kom folkene med hoppetussa og annet nødvendig maskineri, 4 paller med marktegl, en rull med fiberduk,et par lass med "4-8"-grus og noen sekker fugesand.
Og så satte de i gang jobbingen med det samme. Full fart.

Torsdag kom Ødegården-folkene igjen og fortsatte hele dagen med å kjøre ut 4-8 grus, komprimere med hoppetussa, nivellere med fall både hit og dit, og til slutt legge markteglen pent på plass og fuge med fin fugesand.

Fredag fortsatte de. Og da vi kom hjem fredag kveld, var jobben gjort.
Nå har vi et godt, vedlikeholdsfritt og varig pent, fast dekke ved inngangene på nord-, øst- og sydsiden av huset. Terrassen mot vest må vente. Neste år, kanskje...

Det ble fint, ikkesant?

D'e så greit atte'  :-)

I hus - og leilighet til leie!

Omsider er vi blitt såpass ferdige at det går an å flytte inn. Joda, det gjenstår en del både her og der, og banankasse-bestanden er fortsatt langt fra utrydningstruet, men nå bor vi her!!

Finn og farge fornyer
Vår snart 30 år gamle Ikea-sofa har fått (enda) en omgang med tekstilfarge i vaskemaskinen og er blitt nesten god som ny. I alle fall bra nok i massevis.
Peel-stolen fant vi på finn.no, akkurat som både tak-skiferen og  hybel-kjøkkenet. Nå når både den og maya-hengekøya er på plass, begynner det å se ut slik det pleier der vi bor, og vi har mulighet for å slappe godt av mellom slagene.

Gulv av stålglattet betong

Til leie!

I dag og vi også lagt ut hybelleiligheten til leie. Den er på 39 godt utnyttede kvadratmetre, og vi synes selv den begynner å bli riktig fin. Nå skal vi bare olje gulvene og gjøre leiligheten helt ferdig, med møbler, gardiner og belysning og sånt, og så håper vi å få inn to hyggelige og gjerne miljøbevisste leietakere, som gjerne vil bo både miljøvennlig og komfortabelt på en gang.

Olje på betong-gulv
Betong-gulvene i leiligheten må vi olje. Det har gjennom sommeren vist seg at det ikke holdt med gulv-såpe på dem, slik vi håpet i vår. De trekker fortsatt til seg litt for mye fuktighet og vil bli stygge dersom man søler noe særlig på gulvet. Og det er jo fort gjort å komme til å gjøre.
En egnet gulvolje fra Biopin er kommet med posten, og denne jobben står øverst på lista nå. Oljen skal strykes ut vått i vått og poleres etterpå. Den lukter friskt av citrusolje mens man holder på, så det er best med god lufting. Når den er tørr, lukter den ingenting.

Varmelageret - før isolering

Solvarme
Det gjenstår også litt koblinger på solvarmeanlegget. Styringssystemet og koblingen til gulvvarme-systemet gjenstår. Vi har kjørt det noen prøverunder i sommeren, og når sola skinner har vi 800 liter kokvarmt vann på null komma svisj. Da går det ikke med mye strøm til å varme dusj- og vaskevann, både til oss og til hybelboerne.
Nå er styrings-duppeditten kommet, og rørleggeren skal komme til uka, så da har vi snart dette også på plass. Solvarme i gulvene må jo bli bra.





Olje på innedørene
Våre fine ubehandlete heltre furu innedører, fra Vennesla Trevare har vi i første omgang behandlet med Faxe Hvit Lut, på samme måte som veggene.
Men dører er mye mer utsatt enn vegger, og de må ha en vaskbar flate, så de er vi også nødt til å olje.
Faxe Prestige Olje Hvit, den samme som vi har brukt i vinduskarmene, håper vi vil gjøre at dørene holder seg pene og tåler nødvendig renhold.
Dørene i leiligheten får første pri, så om en ukes tid håper vi den skal være klar for innflytting. Så hvis noen har lyst til å bo her, er det bare å ta kontakt.

Våtrom som skal holde lenge

Vi lovte i vinter å komme tilbake til dette med våtrom. Det er jo en gjenganger i mange bygg-sammenhenger.
I vanlige våtrom skal himling, vegger og gulv være tette som ei plastpose, med kontrollert lufttilgang, gjerne under døra, og mekanisk avsug. Da kan det være nesten hva som helst på utsiden av plasten: Gips, glava, sponplater, treverk. Hva som helst, og som regel ting som ikke tåler vann.

Uorganisk våtrom
Vi har hatt sånne bad før. Ingen av dem har holdt mål over tid. Og levetiden kunne være veldig kort.
Vi ønsket nå en løsning med lang levetid. Derfor har vi valgt å gå for en annen måte å gjøre det på, Gaia-arkitektene sin måte.

For det første er både etasjeskillet og gulvet bygget opp av bare mineralske materialer, altså materialer som ikke kan råtne: Slemmet Lecaplank med foliemembran (PE-duk) og påstøp. Ingen organiske materialer som treverk, spon- eller gipsplater med papir på, som kan bli fuktige og så ikke særlig lett tørker opp igjen.

Det er lagt inn rør for vannbåren varme i påstøpen i gulvet. Den varmen skal solfangerne levere.

Veggene er også bygget opp av et rent mineralsk materiale: Porebetong/lettbetong, som blir levert i store blokker og murt opp.

Etterpå er veggene pusset med hydraulisk kalkpuss.

Diffusjonsåpent og hygroskopisk
På denne måten blir både himlingen og veggene hygroskopiske og diffusjonsåpne, for å kunne regulere luftfuktigheten i rommet på en effektiv måte, uten mekanisk ventilasjon.

Himlingen er av trepanel som er behandlet med Faxe hvit lut, og veggene av porebetong er pusset med kalkpuss og malt med Keim silikatmaling.
På gulvet er det lagt fliser. Opprinnelig ønsket vi at flisene skulle legges i mørtel, men vi fikk ikke tak i noen murer som kunne gjøre det, så det ble et sementbasert fliselim i stedet. Skal være greit det også, i følge vår arkitekt Bjørn Berge.

I våtsonene, rundt badekar og servant har vi også valgt flislagte flater, rett og slett fordi det er lettere å holde rent.
Og vi dusjer ikke rett på veggen, men har installert et dusjkabinett. Det gir vesentlig redusert risiko for fuktskader. 

Nå er jo ikke fliser særlig diffusjonsåpne, men det er bare noen få m2, og det er nødvendig for at det skal fungere greit med renhold. Tanken er at resten av overflatene på veggene og himlingen skal stabilisere luftfuktigheten i rommet. Og det ser faktisk ut til å virke helt greit. Verken speilet eller brillene blir fulle av dogg etter en dusj.


Naturlig ventilasjon
Fra badet går det en loddrett luftekanal opp til over taket. Vi har ikke noen vifte, så avsuget baserer seg på enkel fysikk: Varm luft stiger. Åpningen ut til luftekanalen kan reguleres enkelt, manuelt, med en tallerkenventil. Tilluft til badet kommer via en overstrømsventil gjennom veggen fra stua.

De konstruksjonsløsningene vi har valgt, med vegger og tak som kan ta opp og avgi både fuktighet og varme, er en viktig forutsetning for at naturlig ventilasjon skal fungere godt nok. Men på denne måten slipper vi et dyrt, bråkete og vedlikeholdskrevende ventilasjonsanlegg.

Levetid
Plastpose-metoden kan selvsagt også fungere helt fint, forutsatt at plasten er hundre prosent tett overalt - og at den fortsetter med det i hele rommets levetid. Dette krever at det er gjort hundre prosent solid og nøyaktig håndverk og at man aldri kommer til å perforere plasten noe sted, feks når man henger opp armatur, innredning, knagger, dusjvegger og andre ting på veggene.

Man må også være klar over at et slikt diffusjonstett skikt ikke varer evig. Forsikringsbransjen opererer med en maksimal levetid på våtrom på 20 år.  Ofte holder de kortere enn som så. Etter ti år er forsikringsverdien av et flislagt bad resusert til det halve i forhold til da det var nytt, i følge brosjyra til eierskifteforsikringsselskapet Protector. Ti års garanti på baderom presenteres derfor som et godt tilbud!

Kondens og konsekvenser
En annen forutsetning er at ventilasjonen faktisk fungerer, dvs at den er dimensjonert rett og fungerer som den skal. I tillegg må den holdes vedlike med regelmessig renhold. Dette siste er nok dessverre også en forutsetning det ofte syndes mot. Er det kanskje sånn at det egentlig er for mye å forvente at en vanlig huseier skal overkomme?
Overflater som blir stående med mer eller mindre konstant fukt på grunn av kondens, vil fort bli begrodd med muggsopp og andre uhumskheter. 

Statistikken over skader og feil i våtrom er dyster og slike skader kan få alvorlige helsemessige følger for de som bor i huset. Lista over potensielle feil er også ganske omfattende: http://www.viivilla.no/Bad/Rehabilitering/Ti-fatale-feil-pa-badet-45190

Flott funn på finn

Norske husholdninger pusser opp, mye og ofte. I følge et oppslag på Miljøverndepartementet sin hjemmeside, bruker vi her i landet 50 milliarder kroner i året på oppussing. I tillegg til at det går med mye penger, blir det mye avfall av sånt.
Men er det virkelig nødvendig å kaste alt det vi ikke lenger har bruk for?
En god måte å redusere avfallsmengdene på, er å tenke kretsløp også i denne sammenhengen.

Å bruke lite, bruke om igjen, resirkulere, og få tingene til å vare lenge er en grunnleggende tankegang for en bærekraftig levemåte.

Reduce, reuse, recykle
En ting er å redusere forbruket av begrensede, ikkefornybare ressurser. Men også varer av fornybare ressurser skal produseres, transporteres og håndteres i etterkant, hvis vi har kastet dem.
Å kjøpe mindre er derfor det aller enkleste miljøtiltaket for oss vanlige forbrukere. Det er faktisk ikke så veldig vanskelig. Da rekker også pengene lenger, og man kan satse på ordentlig, holdbar kvalitet på det man kjøper nytt. Mange avfallsselskap har bra tips om hvordan vi kan redusere avfallsmengdene, se feks her.

Sørger vi også for at varer som allerede er produserte, enten kan brukes videre, eller kan redesignes og brukes til noe annet, på en eller annen måte, kommer vi ett steg videre.
I tillegg til å spare miljøet, sparer du penger. Og det trenger ikke bli kjedelig og stygt rundt oss for det.

Mange steder finnes det gjenbruksbutikker, og nettsteder som feks finn.no er også bra ordninger. Både når du vil kvitte deg med noe du ikke lenger har bruk for, og når du vil skaffe deg noe som ikke nødvendigvis må være nytt.

Finfint kjøkken, fra finn
Blant mye annet finnes der et stort utvalg av kjøkken, en del gis bort gratis og mange selges for en rimelig penge.
Vår hybelleilighet i kjeller-etasjen får nå et finfint Ikea-kjøkken med overskap og benkeskap med bjørkefronter, til den nette sum av 3.000 kr, inkludert kjøleskap, oppvaskmaskin, ventilator, koketopp og stekeovn.

Vi var sammen med selgeren med på å skru ned delene og bære dem ned i tilhengeren vi hadde leid for anledningen.
Vel hjemme stablet vi hele greia ute på garasjeplattingen for rengjøring. En god omgang med såpe og varmt vann - og det "nye" kjøkkenet var klart. Naboene hjalp til med å bære de tunge delene, kjøleskap, og oppvaskmaskin ned trappa og inn. Gode naboer er gull verdt.

Så er det bare å gå i gang med vater og skrudrill og montere hele stasen.

Det tar litt tid, og vi trengte ei ny benkeplate og litt hjelp fra rørleggeren. Skapdørene, lyslista, benkebelysningen, det integrerte kjøleskapet og hele sokkel-lista gjenstår ennå på dette bildet. Men nå er snart det hele på plass, med pent brukte, helt greie, integrerte hvitevarer og det hele.

Enkelt, billig og bra
Å annonsere på finn under "gis bort" koster ingenting og kan gi rask respons. Vi hadde blant annet en stabel med engangspaller som hadde vært nyttige underveis i byggeprosessen, men som etterhvert bare var i veien. De forsvant som dugg for sola via finn, og gjør nå nytte enda en gang hos noen som trengte dem til å stable veden sin på.

Skiferen vi har på taket, fant vi også via finn.no. For en brøkdel av ny pris.
Når det er noe vi trenger, legger vi inn et søk og får beskjed når noe som kan passe, plutselig dukker opp. Nå leter vi etter garderobeskap.

Stein på stein

Skråning mot nordøst før start

Huset ligger i et litt skrånende terreng, med en ganske høy oppfylling på nabotomta på nordsida og med adkomstveien på vestsiden like høyt som det oppfylte nivået.
Underetasjen vår er lagt så langt ned i terrenget som mulig,  det vil si at gulvet bare er litt over laveste punkt i terrenget slik det opprinnelig var. På denne måten får hovedetasjen trappefri adkomst fra veinivået, og vi må ha en trapp langs østsiden av huset for å komme ned til hybelinngangen.
Allerede i fjor, før tømrerarbeidene startet, skulle jobben med å fylle  inntil rundt kjellermuren mot nord og mot vest vært ferdigstilt. Det ble utsatt. Dessverre.

Fyll opp først
I etterkant ser vi at det hadde vært mye lurere å få oppfyllingen ferdigstilt før tømrerarbeidene ble satt i gang. Å jobbe med bratte skråninger og uferdig terreng inntil huset på alle kanter, har ikke bidratt til å lette byggearbeidene. Tvert imot.
Så om du skal bygge; sørg for å få ferdig grunnarbeidene før snekkerne begynner. Det vil lønne seg.
Men nå er det endelig blitt ferdig. I mai kom både gravemaskin og flinke folk fra PS-Anlegg.
Endelig ble det vei i vellinga - det vil si innkjørsel og terrasse i stedet for ubrukelige fyllskråninger.

Et godt lag pukk som fundament

Stein på stein

Under hele sålen på huset ligger det et tykt lag med løs Leca som isolasjon. Oppå Lecaen ligger det duk. Også på sidene, inntil grunnmuren, ligger det et ca halvmeters lag med løs Leca som er inndekket med duk mot oppfyllingen.

Anleggsfolka gravde ut et stykke under der muren skulle komme og rigga til med drensrør og duk før de la et godt lag med småpukk som fundament for det som skulle bli steinmur ved østenden av oppfyllinga og trapp ned til hybelleiligheten i underetasjen. Vi har leire i undergrunnen, dermed er det ekstra viktig at muren er godt og solid fundamentert.

Digre steinblokker ble hentet på Øynaheia, lastet av og lagt på plass enn etter en. Et møysommelig puslespill. med gravemaskin og spett.

... med stein inni
På baksiden av steinblokkene som danner muren mot øst, for enden av innkjørsels-partiet og inni trappa ned til leiligheten, ble det fylt opp  med pukk. Innerst mot muren ble det lagt ei grunnmursplate (Platon, av polyetylen, PE) og avløpsrøret fra takrenna ble koblet rett på dreneringa.

Løs Leca innerst
Innerst mot muren på nordsida er det fylt i et halvmeters lag med løs Leca og duk. Dette gir god drenering som tørker fort opp inntil muren. I tillegg har det betydning at vi unngår å fylle opp med vesentlig mer tyngde enn det som har vært fra før , siden undergrunnen er leire med ikke altfor gode bærende egenskaper.

 På vestsiden har det også bare vært en rotete og bratt skråning. Også her er det lagt løs Leca innerst mot muren, med duk som beskyttelse mot infiltrasjon av jord og andre masser. Her skal det nå bli terrasse, mellom huset og veien.

Drenering under
Store blokker legges pent på plass fra sydvest-hjørnet og langs veiskråningen. To mann og en gravemaskin holdt på i flere dager. Også her er det lagt drensgrøft under og pukk i et godt lag, før de begynte å legge på plass de store steinblokkene.

Så er muren ferdig, med en forholdsvis slakk skråning der det skal bli en trill-bar sti fra vei- og terrasse-nivået og ned i hagen, der det etterhvert skal bli en liten plen og en litt større kjøkkenhage.

Inntil husveggen, borte i hjørnet mot muren, er det også meningen at det etterhvert skal komme et drivhus. Det er lov å håpe...

Terrasse med kveldssol
Her på vestsiden av huset, mellom huset og veien, skal det bli en terrasse med direkte utgang fra stua til ettermiddagssola.

Vi har satt av plass til noe vegetasjon som skal skille terrassen fra inngangspartiet og veien.
Som aller første trinn i denne retningen, kom  svarthyllbusken på plass ved nordhjørnet. Den har stått klar i ei krukke og ventet i noen år...
Også husnummeret, som ble smidd til oss i fjor, er endelig kommet på plass på veggen.

Nå ser vi også tydelig hvor mye mer plass det er blitt rundt huset og hvor mye enklere byggearbeidene hadde blitt, både med tanke på lagring av materialer og stillas-behov, dersom grunnarbeidene hadde vært ferdigstilt i fjor. Så altså: Gjør ferdig oppfyllingen først!

Interiør og overflater

Vi lovte å komme tilbake til dette med overflatene. Her kommer det.

Tre inni - klart for overflatebehandling

Interiør er en egen verden. Nett og bladkiosker er proppfulle av interiør-blogger og -blader med alle mulige og umulige stilarter og stilige hjem. Shabby chick, retro, helhvitt, romantisk, maritimt, klassisk, eksklusivt, "naturlig", dyrt, billig... Fort gjort å gå seg vill. Så hva er egentlig vår greie?

Inneklima
I januar i år skrev Aftenposten om dette med inneklimaet i passivhus. Det er noen som mener at det vil bli et problem.
Kan det hende at vi i vår iver etter å løse ett alvorlig problem, energiforbruk/klimautslipp, øker risikoen for et annet: Dårlig inneklima? Kan det ha en sammenheng med materialbruken?


Funksjonelt
Vi har beskrevet det grunnleggende før: Tre ute, tre inni - huset er kledd med tre av seintvokst, hogstmoden gran fra lokal produksjon, det er isolert med trefiber og jammen er det ikke så godt som bare treverk, standard granpanel, som kler alle veggene inne i huset også. Og likevel vil vi jo ikke ha det reneste "furuhelvete". Så hva gjør vi?
Det funksjonelle er viktigst for oss, her også. Det vil si at alt vi skal bruke på overflatene skal tilfredsstille flere krav: Det må reflektere dagslyset godt, må være helt uten innhold av miljøfarlige stoffer som kan gi avgassinger til innemiljøet, og det må gi en diffusjonsåpen overflate.
I tillegg skal det selvsagt se fint ut.

Årsakene til de to første kravene, er vel åpenbare for de fleste. Du putter i hvert fall ikke miljøgifter inn i et økohus med naturlig ventilasjon. Og best mulig utnyttelse av dagslyset, gir redusert behov for elektrisk belysning. Greit nok. Men diffusjonsåpne flater inne, hvorfor det?

Kjøkken-enden - underveis i prosessen

Fuktregulering
Vi bor ved kysten, ganske nært sjøen. Normal luftfuktighet inne ligger på rundt 60-70 prosent. Selv om vårt hus er ekstra godt isolert og uten kuldebroer, vil en diffusjonstett overflate, slik man får med vanlig maling og lakk, lett føre til at vi får et bittelite lag med kondens på vegger og himlinger. Det skal dessverre ikke mer enn det til, før det gir gode vekstforhold for muggsopp. Det har vi opplevd før, og det vil vi ikke ha.


Diffusjonsåpne flater
Med diffusjonsåpne overflater, dvs gulv, vegger og himling, vil treverket fortsatt kunne ta opp og avgi fuktighet ettersom lufta er fuktig eller tørr. På den måten vil overflatene bidra til å regulere luftfuktigheten i rommet, så vi ikke får slik kondensering på overflatene.

Pussekloss for støvsuger

Hvit lut 
Derfor har vi valgt å bruke Faxe Hvit lut på vegger og trekledde-himlinger. Det er en forholdsvis svak lut, med titanhvitt i. Lett og grei å stryke ut på de store flatene med en nal med "pels" på, og så med pensel i krokene. Tørker ganske fort og lukter ingenting.


Hvit olje
Spesielt fuktutsatte områder, feks bunnen av vinduskarmene, får først en lett slip som tar "busta" i treverket. Til det fant vi en kjempegrei pussekloss - til å koble på en støvsuger, så holdes både flaten og ikke minst lufta, rimelig fri for pussestøv. Et strøk med Faxe Prestige olje hvit etterpå, så har vi vinduskarmer som tåler at det står potteplanter der. Også den er grei å håndtere: Stryker ut oljen med pensel, passer på å holde overflaten jevnt blank i ca 15 minutter og så tørker vi av det overskytende.

Hvit olje fra Faxe - strykes på, trekker inn og tørkes av.

Man må bare passe på fillene som er brukt til å tørke av med. De kan selvantenne hvis de bare ligger og slenger. Det ville jo være dumt.
Vi har begrenset bruken av olje til de områdene der det virkelig trengs. Flater som er oljebehandlet, blir mye mindre diffusjonsåpne enn de som bare er hvitlutet eller lut-såpe-behandlet..

Lut og såpe
Også gulvflatene skal holdes diffusjonsåpne. Men samtidig må de tåle både tråkk, søl og renhold. De er lagt med furu av god kvalitet (Siljan) og blir lutet med Faxe original lut. Den påføres med lutpensel. Etterpå må gulvet slipes lett over og slipestøvet fjernes.
Original lut er en mye sterkere lut enn den hvite, men også den er grei å håndtere. Man må bare beskytte seg mot sprut: Luten svir på huden, og den må bare ikke komme i øynene. Men med dress, hansker og skjerm foran ansiktet, går det fint.

Til slutt blir gulvene "såpeskurt", dvs vasket godt, i flere omganger med Faxe Gulvsåpe Naturell. Det er ikke det samme som grønnsåpe, men en mye fetere såpe som inneholder både vegetabilske oljer og voks. Gulvsåpa er lett å løse i varmt vann. Vi lager en "fet" såpeblanding, 1 del såpe til 5 deler vann, og vasker den utover gulvet med mopp. Gulvet bør siden vaskes med den samme såpa, men da i en mye tynnere oppløsning. Ved slitasje kan vi gjøre gulvet godt rent og påføre mer såpe av den "fete" oppløsningen, på de områdene der det blir slitt.

Alle Faxe-produktene har vi fått bestilt fra importøren, Brynsløkken i Drøbak. De har virkelig vært både imøtekommende, vennlige og tålmodige med alle våre spørsmål om innhold og bruk. Har de ikke kunnet svare på stående fot, har de sjekket med fabrikken og ringt tilbake. Og varene har kommet fort og greit.

Leiligheten, vegger og himling med hvit-lut

Betonggulv
I hybelleiligheten i kjelleren har vi også brukt Faxe Hvit lut på vegger og i himling, men her har vi valgt å la gulvene i de tørre rommene være av stålglattet betong. Enkelt og robust. I tillegg har vi latt den ene veggen, den som skiller hybelen fra teknisk rom i kjelleren, også være bare den rå betongveggen. Det gir leiligheten et litt røft preg.
Men stålglattet betong suger til seg det meste og er ikke spesielt lett å holde ren. Det finnes mye forskjellig som kan rette på det, og etter litt leting og utprøving fant vi en grei løsning, uten å måtte ty til epoxy, polymerer eller andre syntetiske forbindelser.
BioGuard har en gulv-forsegler som ikke inneholder sånne stoffer, og den er fullstendig biologisk nedbrytbar. To strøk med den, trekker fort nedi betongen, og gulvet kjennes ganske glatt og fint ut. For å få overflaten grei og lett å holde ren har vi oppå der brukt Faxe Gulvsåpe Naturell. Vi valgte såpe framfor olje, først og fremst fordi den er lettest å behandle med og fordi den lett kan fjernes hvis det viser seg at det ikke fungerer. Å oljebehandle gulvene ville kreve mye mer arbeid med polering og greier. Det har vi ikke kapasitet til nå. Og kan det fungere greit med noe så enkelt som såpe, er ingenting bedre enn det, synes vi.
Men det finnes jo flere rom og flere overflater. Bad, for eksempel. Mer om dette i neste runde.

Tett nok - i massevis

Husbygging og ryggprolaps er en dårlig deal, hvis noen skulle lure på det. Blir lite blogginnlegg av sånt også. Men nå går ting bedre - og heldigvis har ting gått framover uten mine bidrag også.

Blant annet har vært her og utført en ny trykktest.

0,22
Forrige trykktest ble utført i oktober i fjor. Da var bare det ytre tettesjiktet var ferdig. Den første trykktesten ga resultatet 0,22, som er et ekstremt lavt tall. Det betyr at bare 22% av innelufta lekker ukontrollert ut av bygget pr time. Men det var altså før vinduer, dører og luftinntak var satt inn. Nå er hele klimaskallet ferdig, huset er isolert og tettet og alle vinduer og dører er på plass.

Holdbar løsning
Det spesielle med dette bygget er at all tetting er rent mekanisk. Alle skjøter er dekket med Tyvek-duk og klemt til med lister som er skrudd fast med skruer med slett hals som ikke slipper taket så lett.

Overgangene mellom vegg og dører/vinduer er tettet med dytt av cellulosefiber, Ekodrev, og Tyvek-duken er klemt fast på innsiden. Dette ble gjort før det innerste 10-cm-laget av ytterveggene ble satt opp.

På denne måten får vi en løsning som er varig holdbar. Alle slag tape og lim slipper taket før eller seinere. Da er det plutselig ikke så tett lenger. I tillegg unngår vi en stor mengde polymerer og andre stoffer som avgir gasser til innemiljøet.
Også på yttersiden av veggene er Tyvekduken trukket helt ut på dør- og vindusrammene og klemt inntil med fastskrudde lister.

Sånn som dette så verandadøra ut før det var tetta ferdig og avslutningen rundt døra kom på plass.


"Glem passiv-kravet"

Andre håndverkere som har fått høre om denne måten å tette bygget på, har bare ledd og ment at dette umulig kunne holde. De mente vi skulle være glade om vi klarte å holde det "vanlige" TEK-10-kravet på 3,0.

Etter den første trykktesten, stilnet det noe, men det har også vært noen diskusjoner om hvor reelle resultatene fra den testen var.

20 prosent under
Kravet til passiv-hus er 0,6. Mange anser det kravet for å være svært krevende å tilfredsstille, selv med vanlige tettemetoder, der man bruker både tape og fugemasser i stor stil.

Det var derfor en spent gjeng som ventet mens Johan Roland fra Byggtermo spente opp den røde duken og satte i gang vifta.


Nå er husets ytterskall helt ferdig med vinduer, dører og luft-inntak og luftekanaler. Det er dermed mange flere potensielle lekkasjesteder enn forrige gang. Testerapporten finner du her. Denne gangen fikk vi resultatet 0,48. Selv om det nå altså lekker noe mer luft enn forrige gang, er endringen i realiteten innenfor det helt marginale, og det et meget solid resultat. Det betyr for eksempel at dette bygget er 20% tettere enn det som kreves av et passivhus.

Vi kan dermed slå fast to ting:
1. Det er ikke nødvendig med plast, tape og fugemasser for å få et tett hus.
2. Hemato sine håndverkere, i første rekke Trond Kristensen og Øyvind Sønderland, har gjort en meget solid og faglig god jobb de har all grunn til å være stolte av.